Dette er Norge 2019

Valg

Valgets kval

Stortingsvalgdeltakelsen nådde sitt foreløpige toppår i 1965 da 85 prosent av de stemmeberettigede avga stemme. Senere sank den til 76 prosent i 2001, men har senere økt litt igjen, og var på 78 i 2017.

  • Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2017 55 prosent.
  • Ved sametingsvalget i 2017 var valgdeltakelsen 70 prosent.

Synkende deltakelse ved kommunestyrevalg

Ved kommunestyrevalgene var valgdeltakelsen lenge synkende. I 2003 stemte bare knapt seks av ti velgere, sammenliknet med vel åtte av ti i 1963. Ved valgene i 2007 og 2011 gikk deltakelsen noe opp, før den falt til 60 prosent igjen i 2015.

Ved fylkestingsvalgene er valgdeltakelsen enda lavere, og i 2015 stemte bare 56 prosent av de stemmeberettigede ved fylkestingsvalget.

Lokale folkeavstemninger

Årlig blir det også avholdt et varierende antall lokale folkeavstemninger om ulike temaer.

I 2016 ble det avholdt hele 204 folkeavstemninger, mens det i 2017 og 2018 bare var henholdsvis 8 og 5.

De fleste avstemningene de siste årene har dreid seg om kommunetilhørighet i tilknytning til kommunereformen, og valgdeltakelsen har variert fra under 10 prosent til over 90. 

Relativt høy valgdeltakelse i Norge

I nordisk sammenheng er deltakelsen i norske stortingsvalg ikke spesielt stor. Våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Island har alle en høyere valgdeltakelse enn oss. 

I europeisk sammenheng, derimot, ligger Norge i det øvre sjiktet og innenfor topp ti. Høyest valgdeltakelse finner vi på Malta med 92 prosent, og i Luxembourg og Belgia, der stemmegiving er påbudt, med om lag 90 prosent. Lavest er den i Romania, Kosovo og Frankrike med under 45 prosent.

Økt valgdeltakelse blant de yngste

Til tross for at valgdeltakelsen både blant førstegangs- og andregangsvelgere økte både i 2013 og 2017, er den fortsatt langt lavere enn blant eldre velgere.

Fra 26-årsalder stiger valgdeltakelsen med økende alder, for så å falle markant etter 80 år.

Flere kvinner – både på Stortinget og i kommunestyrene

Fra begynnelsen av 1970-tallet økte kvinneandelen både på Stortinget og i kommunestyrene kraftig. De siste årene har andelen kvinnelige stortingsrepresentanter ligget rundt 40 prosent, mens andelen kvinner i kommunestyrene fortsatt er litt lavere. På Stortinget er kvinneandelen høyest i Senterpartiet med 53 prosent, Arbeiderpartiet har 49 prosent og Høyre 44. 

Sammenliknet med andre europeiske land kommer Norge høyt opp på listen. Bare i de øvrige nordiske landene finner vi en like stor eller større andel kvinner i de lovgivende forsamlingene.

Visste du at?

  • Valgdeltakelsen i Norge i 2017 var 78,2 %.
  • Yngre kvinner hadde en høyere valgdeltakelse enn menn på samme alder. 
  • Blant de eldste er det mennene som oftest stemmer.