Dette er Norge 2019

Helse

Liv og død

Forventet levealder er en mye brukt indikator på befolkningens helsetilstand. En nyfødt gutt kan i dag forvente å bli 81,0 år, en jente 84,5. Dette er en markant økning siden perioden 1946–1950 da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år.

Forskjell mellom kjønn

På 1950- og 1960-tallet var forskjellen i levealder mellom menn og kvinner økende, hovedsakelig fordi hjerte- og kardødeligheten blant menn økte. Fra midten av 1980-tallet er denne forskjellen gradvis blitt mindre.

Levealder varierer med geografi

Norske kvinner har i noen historiske perioder hatt den høyeste forventede levealderen i verden, men i dag kan kvinner i en rekke land regne med å leve lenger. På toppen finner vi japanske kvinner, med en forventet levealder på over 87 år, men også mange andre kvinner, blant annet søreuropeiske, kvinner blir nå eldre enn sine norske søstre.  

På samme måte som det er store internasjonale forskjeller i levealder, er det også markerte regionale forskjeller i Norge. For eksempel kan menn i Møre og Romsdal forvente å leve nesten tre og et halvt år lenger enn menn i Finnmark.

Hva dør vi av?

Like etter andre verdenskrig var hjerte- og karsykdommer den vanligste dødsårsaken, og utover på 1960- og 1970-tallet døde flere av slike sykdommer. I 1986 sto de for nesten halvparten av dødsfallene, senere har det vært en betydelig nedgang. 

Kreftdødsfallene, derimot, har vært økende i nesten hele perioden. I 2017 utgjorde de 28 prosent av alle dødsfall og passerte hjerte- og karsykdommene som hyppigste dødsårsak.

Dødsfall av lungesykdommer, som KOLS og astma, økte lenge, men har senere flatet noe ut. Når det gjelder voldsomme dødsfall, som i hovedsak omfatter ulykker, selvmord og drap, har omfanget vært relativt stabilt i etterkrigsperioden. 

Færre dagligrøykere

Siden begynnelsen av 1970-tallet har andelen dagligrøykere sunket betraktelig. Andelen menn som røyker, har sunket fra over 50 til 12 prosent. For kvinner var andelen lenge stabil i overkant av 30 prosent, men har nå sunket til 11 prosent. Ytterligere 9 prosent av befolkningen oppgir at de røyker av og til.

Økning i andelen som snuser

Parallelt med nedgangen i andelen menn som røyker, har det de siste årene vært en økning i andelen som snuser. 18 prosent av menn i alderen 16–74 år oppgir at de snuser daglig, og 5 prosent snuser av og til. Snus er mest utbredt blant yngre menn, men også yngre kvinner snuser. Blant kvinner over 34 år er det kun 3 prosent som bruker snus, mens det i aldersgruppen 16−34 år er 16 prosent som snuser daglig.

Flere år med god helse

Både menn og kvinner har fått flere friske leveår. Siden 2005 har antall friske leveår økt mer enn forventet levealder. Vi lever dermed en større del av livet med god helse enn tidligere. Nesten åtte av ti nordmenn oppgir å ha god helse, og en litt større andel menn enn kvinner oppgir at helsen er god, henholdsvis 79 og 76 prosent. Dette er høyere enn EU-snittet (28 land) som ligger på knapt 70 prosent.

Stabilt sykefravær

Sykefraværet har vært ganske stabilt de siste årene. Kvinner er oftere sykemeldt enn menn, mens menn skader seg mest på jobb. Av rapporterte arbeidsulykker i 2017 sto menn for om lag 57 prosent, og de fleste som omkommer på jobb er også menn.