Dette er Norge 2018

Arbeid og lønn

Hele folket i arbeid?

I 2017 var det 2,8 millioner personer i arbeidsstyrken, tilsvarende drøyt 50 prosent av befolkningen. Kvinnene utgjorde da 47 prosent av arbeidsstyrken.

Kvinner nesten like yrkesaktive som menn

Fra midten av 1970-tallet og fram til 1987 økte kvinners yrkesaktivitet markert. Under den økonomiske lavkonjunkturen fra 1987 til 1993 var kvinnenes yrkesfrekvens stabil, mens den falt noe for menn. Fra 1993 og fram til tusenårsskiftet var det igjen en økning i yrkesfrekvensen. Så holdt den seg stabil for både kvinner og menn fram til 2008. I årene deretter har det derimot vært nedgang for begge kjønn, og størst har nedgangen vært for dem under 25 år. Det henger sammen med at stadig flere tar høyere utdanning.

Kvinner har kortere arbeidstid

Mange kvinner jobber fortsatt deltid, selv om andelen er synkende. I 1980 jobbet 47 prosent heltid, i 2017 var andelen økt til 63 prosent. Menns heltidsandel er stabil omkring 85 prosent, og deltid er i stor grad forbeholdt skoleungdom.

Siden 1972 er menns faktiske ukentlige arbeidstid redusert med vel sju timer, fra 44 til 37. Kvinners arbeidstid sank noe fram til 1983, fordi økningen i sysselsettingen for en stor del var i form av deltidsansatte. Deretter har veksten i større grad kommet som heltidssysselsetting, og kvinners gjennomsnittlige arbeidstid har økt med om lag to timer til 31.

Menn hardest rammet av ledigheten

Fra begynnelsen av 1970-årene og fram til lavkonjunkturen i 1983–1984 var arbeidsledigheten stabil i underkant av 2 prosent av arbeidsstyrken, hele tiden om lag 1 prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn.

Da ledigheten steg på 1980-tallet, jevnet kjønnsforskjellene seg ut, og fra 1988 til 1995 var arbeidsledigheten større for menn før forskjellene ble mindre. Nedgangstidene i oljebransjen de siste årene rammet menn klart hardest, mens ledigheten nå ser ut til å være på vei ned igjen for begge kjønn. I begynnelsen av 2018 var ledighetsraten 4,4 prosent for menn og 3,5 for kvinner.

Kvinner oftere i offentlig virksomhet

Om lag en tredjedel av alle sysselsatte arbeider i dag i offentlig forvaltning, hele 47 prosent av kvinnene og bare 19 prosent av mennene. Kvinnene er i stor grad ansatt i kommunene, mens mennene er mer likelig fordelt på stat og kommune.

Fortsatt manns- og kvinneyrker

Til tross for økende utdanningsnivå er både menns og kvinners yrkesvalg fortsatt nokså tradisjonelle. Typiske kvinneyrker er førskole- og grunnskolelærere, sykepleiere og renholdere. Typiske mannsyrker er håndverkere, vaktmestere, sjåfører og ingeniører. 

Store lønnsforskjeller

I gjennomsnitt var månedslønnen for menn og kvinner i 2017 henholdsvis 47 140 og 40 860 kroner. Kvinnenes månedslønn utgjør altså 87 prosent av mennenes. Denne forskjellen har endret seg lite de siste årene. Men i et noe lengre perspektiv er forskjellen blitt mindre, omkring 1960 var kvinners lønn bare 60 prosent av menns.

Dette forholdet varierer imidlertid mellom ulike næringer. For ansatte i finanstjenester utgjør kvinners lønn bare 70 prosent av menns, mens forholdstallet i undervisning er 94 prosent.

Visste du at?

Siden 1970 har årslønnen økt fra 29 700 kroner til 541 000 i 2017. Justert for prisutviklingen har økningen vært på 121 prosent.