Dette er Norge 2019

Fruktbarhet

Slekters gang

Fødselstallene bestemmer alderssammensetningen og er dermed avgjørende for hvordan fremtiden vil bli. Men hva påvirker fødselstallene, og hvordan står det til i Norge?

Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne i løpet av livet, hvis fruktbarhetsmønsteret i perioden gjelder i hele kvinnens fødedyktige periode og dødsfall ikke forekommer.

Aldri så få barn per kvinne

Ser vi bort fra inn- og utvandring, må det samlede fruktbarhetstallet i et land være ca. 2,1 for at folketallet ikke skal synke på lengre sikt. I Norge har vi ligget under dette nivået siden midten av 1970-tallet. 1,56 var det gjennomsnittlige antall fødte barn per kvinne i fruktbar alder i 2018. Dette er det laveste noen gang i Norge. 

Samlet fruktbarhetstall i utvalgte land

 

2017
Frankrike 1,90
Sverige 1,78
Irland 1,77
Danmark 1,75
Storbritannia 1,74
Island 1,71
Norge 1,62
Tyskland 1,57
Finland 1,49
Hellas 1,35
Italia 1,32
Spania 1,31

 

Kilde: Eurostat

Frankrike har høyest fruktbarhet i Europa

De siste tiårs fruktbarhetsfall er et generelt fenomen i Europa, og i mange land fødes det relativt færre barn enn i Norge. For eksempel hadde Italia og Spania et fruktbarhetstall nede på 1,3 i 2017. Høyest fruktbarhet hadde Frankrike som har ligget stabilt på rundt 2 de siste årene.

Eldre mødre

Med økende utdanning og yrkesaktivitet blir mødrene stadig eldre. Siden begynnelsen av 1970-tallet har gjennomsnittlig fødealder økt med nesten fem år, til 31,1. Gjennomsnittsalder ved første fødsel er 29,5 år.

Særlig synlig er denne tendensen blant de yngste. Omkring 1970 utgjorde tenåringsfødsler 10 prosent av alle fødsler, i dag er andelen under 1 prosent. Det er nå over fem ganger så mange fødsler blant kvinner som er 40 år og eldre.
 

Nedgang i aborttallene

I 2018 ble det utført drøyt 12 000 aborter, det er det laveste tallet siden abortloven ble innført.

På begynnelsen av 1970-tallet økte tallet på aborter kraftig. Etter innføringen av lov om selvbestemt abort i 1978 lå tallene lenge mellom 14 000 og 16 000, mens det har vært en jevn nedgang fra 2008. Det har særlig vært en nedgang i aborttallene for kvinner under 25 år. Nå er det kvinner i alderen 25–29 år som har den høyeste abortraten. 

Færre adopsjoner, flest norske adoptivbarn

De siste årene har det vært en markert nedgang i adopsjoner. Dette har sammenheng med at det nå er færre utenlandsadopsjoner. Av de adopterte norske barna er flertallet stebarnsadopsjoner, men også fosterbarn utgjør en stor gruppe.

I 2018 var Colombia det største «leverandør»-landet, fulgt av Sør-Korea. Mange av de utenlandsadopterte kom tidligere fra Kina, i 2018 ble det ikke adoptert noen barn fra dette landet.
 

Hva skal barnet hete?

I 2018 var Emma og Lucas på navnetoppen. Navnemoter går i bølger, og mange av dagens navn var svært populære for vel 100 år siden. Mange navn er også «internasjonale», det vil si navn vi finner igjen på navnetoppen i andre land. Dermed forsvinner «norske» navn med æ, ø og å. Doble fornavn og bindestreksnavn, som Else Marie og Ole-Petter, er også på retur, mens stadig flere barn får både mors og fars etternavn.

Lurer du utviklingskurven til navnet ditt? Se navnetrendene gjennom tidene