Dette er Norge 2019

Omsorg og sosial trygghet

Fra vugge til grav

Omkring 1960 utgjorde offentlige utgifter ca. 30 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Deretter økte andelen gradvis til over 50 prosent på begynnelsen av 1990-tallet før den igjen sank noe, blant annet på grunn av store oljeinntekter og høyt BNP. De siste årene har igjen andelen nærmet seg 50 prosent.

Utgifter til undervisning, helsestell og sosial trygd og velferd utgjør størstedelen av disse utgiftene.

Det var i underkant av 5 800 barnehanger i Norge i 2018. Over halvparten av disse var private, og de sto for 50 prosent av barnehagetilbudet. 

Nesten 279 000 barn har nå plass i barnehage, og dekningsgraden synes å ha stabilisert seg. Av alle barn i alderen 1−5 år har 92 prosent nå barnehageplass, noe som innebærer en økning på over 70 prosentpoeng siden 1980.

Barnevern: Flere barn under omsorg

I løpet av de siste 50 årene er antallet barn med barnevernstiltak mer enn seksdoblet, fra 6 000 til 39 000. Og antallet barn som i løpet av året mottar en eller annen form for tiltak, er enda høyere – 56 000 i 2018. Dette tilsvarer nesten 4 prosent av alle barn og unge i alderen 0−22 år. 

Langt de fleste barn og unge i barnevernet mottar ulike former for hjelpetiltak, som besøkshjem, støttekontakt eller barnehageplass. Om lag 40 prosent av barna er plassert utenfor hjemmet, de fleste i fosterhjem. 
 

Andel av befolkningen i aldersgruppen 18 år og over som mottar sosialhjelp
3 prosent
Kilde: Økonomisk sosialhjelp

Ny økning i sosialhjelp

  • I 2018 var antallet mottakere 133 100.
  • Gjennomsnittlig stønadstid i 2018 var drøyt fem måneder.
  • Gjennomsnittlig stønadsbeløp var 9 588 kroner per måned.


Andelen sosialhjelpsmottakere er særlig stor blant unge, blant enslige (særlig menn) og enslige forsørgere. Innvandrere er også overrepresentert blant mottakerne, innvandrerandelen lå i 2018 på 45 prosent.

F.o.m. 2004 inkluderer tallene også personer med tidsbegrenset uførestønad

Økende antall uførepensjonister

I 2018 var det samlede antallet uførepensjonister 339 200. Dette utgjør 10 prosent av befolkningen 18–67 år.

Opp til 35-årsalder er det noe flere menn enn kvinner som mottar uførepensjon – med økende alder øker flertallet kvinner.

Når antallet kvinnelige uførepensjonister har økt så markert, må dette ses i sammenheng med den sterke økningen i kvinners yrkesdeltakelse i denne perioden. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til uførepensjon.

Omsorgstjenester: Fra institusjon til bolig

Siden midten av 1990-tallet har det vært en klar vekst i antall brukere av kommunale omsorgstjenester, noe som først og fremst skyldes at flere nå får hjelp i hjemmet. Særlig har antallet som får sykepleie og andre helsetjenester i hjemmet økt. Også antallet plasser i kommunalt disponerte omsorgsboliger har økt. 

Antall sykehjemsplasser har vært stabilt i underkant av 40 000 de siste årene. Ombygging av dobbeltrom til enkeltrom er med på å redusere antall plasser. Enkeltrom utgjør nå 98 prosent av rommene.