Dette er Norge 2018

Media

Fra papir til skjerm

Vi bruker i dag over ti ganger så mye tid foran skjermen som til lesing i papirmedier.

Skjerm-mediene overtar

Fjernsynets dominerende stilling er ikke ny, allerede i 1991 brukte vi nesten dobbelt så lang tid foran TV-skjermen som vi brukte til lesing.

I løpet av 1990-tallet fortsatte tiden brukt til lesing å synke, samtidig som vi så langt mer TV. I tillegg fikk (og brukte) flere og flere hjemme-PC med internett. Daglig tilbringer vi nå i gjennomsnitt over 2 ½ time på nettet.

Fjernsynet fortsatt viktig

Andelen som så fjernsyn var relativt stabil på 1990- og 2000-tallet med vel 80 prosent, mens tiden foran skjermen økte. Fra 2011 gikk både andelen seere og tiden foran skjermen ned hvert år, og etter en liten utflating går nå begge nedover igjen. Andelen som bruker videomedier, som blant annet omfatter strømmetjenester, er økende, og var i 2017 på 37 prosent.

De ivrigste TV-seerne finner vi blant de eldste (67–79 år), som bruker om lag fire timer foran TV-skjermen hver dag.

De fleste er på nettet

Siden midten av 1990-tallet har andelen som bruker internett daglig, økt fra under 10 prosent til 90 prosent. Vi bruker nå nesten 2 timer og 40 minutter på nettet daglig, og det er de i alderen 16–24 år som er de mest ivrige brukerne, med over fire timer per døgn.

Bruken av sosiale medier har økt betydelig de siste årene, og av dem som var på nettet en gjennomsnittsdag i 2017, var 73 prosent innom Facebook. 57 prosent var innom andre sosiale medier.

Radio = populærmusikk og nyheter

Fra 1991 til 2009 sank andelen som lyttet på radio daglig fra 71 til 53 prosent. Deretter fikk radioen et oppsving, og andelen radiolyttere økte og var på 64 prosent i 2014. Etter det har det gått litt nedover, og i 2017 var andelen radiolyttere 54 prosent. Det er først og fremst populærmusikk og nyhetsprogrammer folk hører på, men også underholdning har mange lyttere. Værmelding og barne- og ungdomsprogrammer har mistet mange lyttere.

Færre leser papiraviser

Avisenes opplag økte fram til omkring 1990, men har siden stagnert og falt. Samtidig har andelen som leser papiraviser daglig, sunket siden midten av 1990-tallet, fra 85 til 32 prosent. Og vi bruker også mindre tid til avislesing, i gjennomsnitt 11 minutter per dag. De som faktisk leser papiraviser, bruker i snitt 34 minutter på dette en gjennomsnittsdag. Det er særlig i de yngste aldersgruppene at avislesing er blitt mindre vanlig.

Andelen som leser aviser på internett, var på 52 prosent i 2017.

Bøker: Fra utlån til kjøp?

Utlånet av bøker fra folkebibliotekene har gått jevnt nedover, fra 4,7 i året per innbygger i 1993 til 3,2 i 2016.

Andelen som leser bøker på fritiden viser en litt annen utvikling. Etter en viss nedgang på 1990-tallet økte andelen som har lest en bok i løpet av dagen, og har de senere årene ligget rundt 25 prosent. Andelen boklesere er høyere blant kvinner enn blant menn, henholdsvis 29 og 20 prosent i 2017, mens tilsvarende tall i 1991 var 28 og 19.

Ukeblader

Andelen ukebladlesere var i 1991 21 prosent, mens det er nå bare er 5 prosent av befolkningen som leser ukeblader på papir en gjennomsnittsdag.

Kvinner leser langt oftere ukeblader enn menn, og særlig gjelder dette eldre kvinner. I alderen 67 år og over leste 19 prosent av kvinnene ukeblader en gjennomsnittsdag i 2017, sammenliknet med 7 prosent av mennene. For befolkningen totalt sett var tallene henholdsvis 8 og 2 prosent.

Visste du at?

Bare 2 prosent leste en e-bok en gjennomsnittsdag i 2017, denne andelen har vært den samme i mange år.