Dette er Norge 2019

Sekundærnæringene

Fra industri til olje

Sekundærnæringene (industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg samt kraft- og vannforsyning) har hatt en økende sysselsetting de siste 20 årene til dagens 564 000 sysselsatte.

Relativt sett har det imidlertid vært en nedgang: Fra å utgjøre nesten en tredjedel av alle sysselsatte fram til omkring 1970 utgjør sekundærnæringene i dag 20 prosent. 

Andelen sysselsatte har gått ned

Siden toppåret 1974 er antallet arbeidsplasser i industri redusert fra 371 000 til 231 000, og antall sysselsatte utgjør i dag bare 8 prosent av alle sysselsatte. De næringene som har hatt sterkest nedgang, har vært tekstil og papir.

Verftsindustrien har hatt en varierende utvikling med stor aktivitet i skipsbygging på slutten av 1970-tallet før en kraftig nedgangsperiode satte inn. På 1990-tallet var det stor aktivitet knyttet til bygging av oljeplattformer og -installasjoner, som i de senere år er faset noe ut.  

Flytting av produksjon til utlandet

Mesteparten av nedgangen i industrien skyldes direkte nedlegging av produksjonsaktivitet i Norge. Deler av denne aktiviteten er flyttet utenlands, men nedgangen skyldes også «outsourcing» av hjelpeaktiviteter og at foretak har vridd produksjonen fra varer til mer tjenestebaserte produkter.

Bygg og anlegg viser oppgang

Bygge- og anleggsvirksomheten har imidlertid opplevd en mer eller mindre vedvarende vekst i sysselsetting fra midten av 1990-tallet. Sysselsettingen er mer enn fordoblet i perioden og utgjorde nesten 250 000 personer i 2018. Oppføring og ferdiggjøring av bygninger bidrar i stor grad til den sterke veksten.

Kraft- og vannforsyning betyr mindre for total sysselsetting og har hatt relativt stabil utvikling i perioden.

Sm3 o.e. 1 Sm3 = standard kubikkmeter o.e. (oljeekvivalenter) = 6,29 fat 1 fat = 159 liter

Nedtur i Nordsjøen

Fra den spede begynnelsen i 1972 økte sysselsettingen i olje- og gassutvinningen gradvis til 32 000 i 2014. Omtrent like mange var sysselsatt i ulike tjenester knyttet til petroleumsindustrien. De sviktende oljeprisene fra høsten 2014 har imidlertid ført til en nedgang i sysselsettingen. I 2018 var nesten 27 000 personer sysselsatt direkte i utvinningen av olje og gass, mens 24 000 jobbet med tilknyttede tjenester.

Siden 2001 har produksjonen av olje sunket. Men fra midten av 1990-tallet økte gassproduksjonen og utgjør i dag over halvparten av den totale olje- og gassproduksjonen.

Store verdier

Betydningen av petroleums-
virksomheten er imidlertid langt større enn sysselsettingen skulle tilsi. Mens sysselsettingen utgjør knapt 2 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge, er petroleumsvirksomheten verdimessig fortsatt den største næringen og bidro i 2018 med 19 prosent av BNP.

Petroleumssektorens andel av de totale eksportinntektene er nå 42 prosent. Til sammenlikning utgjør tradisjonelle varer fra primær-, industri- og bergverksnæringene rundt 30 prosent av totale eksportinntekter, mens tjenester utgjør 26 prosent. 

Sysselsetting er inkludert tjenester

Oljeprisens opp- og nedturer

Norge begynte sin oljeproduksjon på et gunstig tidspunkt. Etter at oljeprisen hadde ligget på ca. 2 dollar per fat gjennom nesten hele århundret, økte prisen på begynnelsen av 1970-tallet. I forbindelse med den første oljekrisen i 1973–1974 ble oljeprisen tredoblet, og under den andre oljekrisen i 1978–1979 økte oljeprisen ytterligere. Fra midten av 1980-tallet til 2003 varierte den mellom 15 og 30 dollar per fat, for så å øke kraftig igjen etter 2004.

Etter å ha vært oppe på et årsgjennomsnitt på rundt 110 dollar per fat i årene 2011–2013, falt oljeprisen kraftig høsten 2014, men er nå på vei oppover igjen. Gjennomsnittlig oljepris i 2018 var 71,1 dollar per fat.

Visste du at?

Siden 1996 har Statens pensjonsfond utland økt fra 48 milliarder kroner til 8 256 milliarder ved utgangen av 2018. Dette tilsvarer omtrent 1,6 millioner kroner per innbygger.