Dette er Norge 2018

Inntekt og formue

Fattig og rik

Siden 1990 har husholdningenes inntekter etter skatt hatt en realvekst på 65 prosent, og medianinntekten var i 2016 på 497 600 kroner. Den største inntektsveksten finner vi hos eldre par, men også aleneboende eldre har doblet inntekten. Lavest inntektsøkning har det vært blant yngre aleneboende, par under 45 år og enslige foreldre. 

Medianinntekt etter skatt for ulike husholdningstyper. Faste 2016-kroner

  1990 2000 2005 2010 2016 Prosentvis endring 1990-2016
Alle husholdninger 301000 344800 410000 462300 497600 65
Aleneboende under 45 år 201500 237500 250600 270700 285700 42
Aleneboende 45-64 år 191800 234000 263700 297400 321100 67
Aleneboende 65 år+ 126700 157700 189600 229800 258600 104
Par u/barn, eldste under 45 år 389400 482300 530100 585400 586800 51
Par u/barn, eldste 45-64 år 401700 490300 569400 652300 742100 85
Par u/barn, eldste 65 år+ 248900 318200 389400 479500 556400 124
Par m/barn, yngste barn 0-6 år 439600 553800 622700 707100 743600 69
Par m/barn, yngste barn 7-17 år 482900 608600 690700 794300 864500 79
Par m/voksne barn, yngste barn 18 år+ 530200 675300 755500 868800 963300 82
Enslig mor/far m/barn 0-17 år 252900 314300 352900 391700 401800 59
Enslig mor/far m/voksne barn, 18 år+ 336900 412500 438100 496900 532400 58
Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Kvinners inntekt drøyt to tredjedeler av menns

I 2016 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne personer 441 200 kroner, og gjennomsnittlig utlignet skatt var 25 prosent. Mens heltidssysselsatte kvinners gjennomsnittlige månedslønn er 87 prosent av menns, utgjør kvinners årlige bruttoinntekt bare 69 prosent av menns inntekt. I 1984 var det tilsvarende forholdstallet 47 prosent.

Økt konsentrasjon av formuer

Husholdningenes boligformue utgjør to tredjedeler av bruttoformuen, som i 2016 var på 3,9 millioner kroner i gjennomsnitt. Nettoformuen, der gjeld er trukket fra, var på 2,6 millioner. Mer enn halvparten av husholdningene hadde i 2016 en nettoformue på over 1 million kroner. Dette dekker imidlertid over store ulikheter, og fordelingen er svært skjev. Tidelen av husholdningene med størst formue disponerte i 2016 vel halvparten av all formue, med et gjennomsnitt på 12,9 millioner kroner.

Flere med stor gjeldsbyrde, men rentene betyr mindre

Gjennomsnittshusholdningens gjeld har økt kraftig de siste årene og var på 1,4 millioner kroner i 2016. Andelen med gjeld som er minst tre ganger større enn samlet husholdningsinntekt, er nå 19 prosent. 5 prosent har en gjeld som er større enn fem ganger inntekten.

Gjeldsøkningen har vært større enn inntektsveksten de senere årene. Men renten har vært lav, slik at boutgiftsbelastningen ikke har økt. 

Sammenliknet med andre OECD-land er gjeldsbelastningen høy i Norge. Bare i Danmark og Nederland har husholdningene høyere gjeld.

9 prosent med vedvarende lavinntekt

Andelen personer med lavinntekt avhenger i stor grad av hvordan dette defineres. Med EUs definisjon, som hyppigst benyttes, hadde 13 prosent av befolkningen en inntekt under den årlige lavinntektsgrensen i 2016. Lavinntekt er ifølge denne definisjonen en husholdningsinntekt per forbruksenhet lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Om vi utelater studenter fra beregningen, blir andelen med lavinntekt 11 prosent.

Om vi beregner andelen personer som har lav inntekt over en treårsperiode, blir andelen noe lavere. I perioden 2014–2016 hadde 9 prosent vedvarende lavinntekt med EUs definisjon, og andelen har økt hvert år siden 2011.

Visste du at?

Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to. Det vil altså være like mange med inntekt høyere enn medianen, som det er med inntekt lavere enn medianen.