Dette er Norge 2019

Inntekt og formue

Fattig og rik

Siden 1990 har husholdningenes inntekter etter skatt hatt en realvekst på 66 prosent, og medianinntekten var i 2017 på 510 000 kroner.

Den største inntektsveksten finner vi hos eldre par, men også aleneboende eldre har doblet inntekten. Lavest inntektsøkning har det vært blant yngre aleneboende, par under 45 år og enslige foreldre. 

Hva er medianinntekt?

Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to. Det vil altså være like mange med inntekt høyere enn medianen, som det er med inntekt lavere enn medianen.

Menn høyere inntekt enn kvinner

I 2017 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne personer 452 000 kroner, og gjennomsnittlig utlignet skatt var 25 prosent. Mens heltidssysselsatte kvinners gjennomsnittlige månedslønn er 87 prosent av menns, utgjør kvinners årlige bruttoinntekt bare 69 prosent av menns inntekt. I 1984 var det tilsvarende forholdstallet 47 prosent.

Når inntektsforskjellene mellom menn og kvinner er langt større enn lønnsforskjellene, skyldes dette at færre kvinner er yrkesaktive og at de oftere arbeider deltid. Menn mottar også en forholdsvis større andel av kapitalinntektene. I tillegg kommer at et stort flertall av minstepensjonistene er kvinner.

Personer i studenthusholdningene er utelatt

Litt større inntektsforskjeller

Inntektsandelen til tidelen personer med lavest husholdningsinntekt har sunket litt siden 1986. Samtidig har tidelen med høyest inntekt økt sin andel, fra 18 til 22 prosent.

Varslede endringer i regler for beskatning av aksjeutbytte fører ofte til at det betales ut mye utbytte i årene før slike skatteendringer trer i kraft. Dette skjedde for eksempel i både 2004 og 2005, og igjen i 2015. Dermed økte ulikheten markant i disse årene.

Økt konsentrasjon av formuer

Husholdningenes boligformue utgjør to tredjedeler av bruttoformuen, som i 2017 var på 4,2 millioner kroner i gjennomsnitt. Nettoformuen, der gjeld er trukket fra, var på 2,8 millioner.

Mer enn halvparten av husholdningene hadde i 2017 en nettoformue på over 1 million kroner. Dette dekker imidlertid over store ulikheter, og fordelingen er svært skjev. Tidelen av husholdningene med størst formue disponerte i 2017 vel halvparten av all formue, med et gjennomsnitt på 14,4 millioner kroner. 

 

Flere med høy gjeld

Gjennomsnittshusholdningens gjeld har økt kraftig de siste årene og var på 1,4 millioner kroner i 2017. Andelen med gjeld som er minst tre ganger større enn samlet husholdningsinntekt, er nå 20 prosent. 5 prosent har en gjeld som er større enn fem ganger inntekten.

Gjeldsøkningen har vært større enn inntektsveksten de senere årene. Men renten har vært lav, slik at boutgiftsbelastningen ikke har økt. 

Sammenliknet med andre OECD-land er gjeldsbelastningen høy i Norge. Bare i Danmark og Nederland har husholdningene høyere gjeld i forhold til inntekt. 

Nesten 10 prosent med vedvarende lavinntekt

Andelen personer med lavinntekt avhenger i stor grad av hvordan dette defineres. Med EUs definisjon, som hyppigst benyttes, hadde 13 prosent av befolkningen en inntekt under den årlige lavinntektsgrensen i 2017. Lavinntekt er ifølge denne definisjonen en husholdningsinntekt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Om vi utelater studenter fra beregningen, blir andelen med lavinntekt 11 prosent.

Om vi beregner andelen personer som har lav inntekt over en treårsperiode, blir andelen noe lavere. I perioden 2015–2017 hadde nesten 10 prosent vedvarende lavinntekt med EUs definisjon, og andelen har økt hvert år siden 2011.

Hva er forskjellen på lønn og inntekt? 

Lønn er betalingen man får for utført arbeid i et ansettelsesforhold. Gjerne knyttet opp til en bestemt tidsenhet, for eksempel timelønn, ukelønn eller månedslønn. I lønnsstatistikken regnes alt om til en full månedslønn for sammenlikningens skyld. I lønnsbegrepet inngår fastlønn, timelønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Naturalytelser, utgiftsgodtgjørelser og lignende ytelser inngår ikke i lønnsbegrepet.

Inntekt er et mer omfattende begrep enn lønn. Foruten lønn fra arbeid inngår blant annet næringsinntekter, kapitalinntekter (for eksempel renteinntekter og aksjeutbytte) og ulike overføringer som pensjoner fra folketrygden, barnetrygd, sykepenger, dagpenger ved arbeidsledighet, bostøtte og sosialhjelp med videre.